Viser arkivet for stikkord sexkjøp

Media og metodar

TV2 har teke Frps Bård Hoksrud med buksene nede – dei har avslørt at han har kjøpt sex i Riga. I forrige blogginnlegg skreiv eg om dette. I dette innlegget vil eg kommentere metodane TV2 brukte, som eg meiner er tvilsame.

Mange med meg vil meine at det er usmakeleg å fara til Riga saman med tre medlemmar av ungdomsorganisasjonen og gå på horehus. Men likevel: eg misliker tanken på tv-team som ligg i buskane og ventar på at politikarar skal gjera noko gale slik at dei sjølv skal få eit godt oppslag.

Media som vel å overvake med skjult kamera og skjult mikrofon og journalistar som oppgir falsk identitet for å avdekke lovbrot, kan det forsvarast? I saker av særs samfunnsmessig betydning kan det nok det. Er sexkjøpet til ein stortingsrepresentant ei slik sak?

Personvern er eit viktig tema i samfunnet vårt. Det er strenge krav til kva metodar politiet kan bruke sjølv om dei mistenkjer kriminelle handlingar. For å få overvake og avlytte må dei grunngje mistanken sin godt overfor rettssystemet. For media gjeld den presseetiske magefølelsen og redaktøransvaret.

TV2 bør gå inn i seg sjølv og vurdere om dei har gått fram på rett måte. Eg meiner dei ikkje har det.

Politikarar som kler seg nakne

Frps Bård Hoksrud er den som blir omtalt mest i dag på grunn av sexkjøp i Riga. Burde han miste plassen som stortingsrepresentant fordi han har begått dette lovbrotet?

Folkevalte som bryt lova må – sjølvsagt – tole at dei blir avkledde offentleg og ta si straff som alle andre. Det er likheit for lova, og vi skal straffast verken mildare eller strengare enn andre.

Gjer ein noko gale, skal ein kunne sone si straff og vera ferdig med saka. Dette må også gjelde for folkevalte. Derfor har eg lite sans for argument for at stortingspolitikarar som bryt lova må fråtre vervet. (Alvorlege brot på straffelova kan imidlertid gje grunnlag for ein annan konklusjon.)

Vi er valte for fire år om gongen. Rolla som stortingsrepresentant og ansvaret som følgjer med dette må vi sjølve finne ut korleis vi skal handtere. Ved at det per i dag er ein svært høg terskel for å kunne slutte som stortingsrepresentant, veit vi at vi må kunne stå for det vi gjer perioden ut.

Vi må også vurdere konsekvensane dersom vi er frista til å gjera noko kriminelt: At det blir inni hampen pinleg dersom vi blir tekne med buksene nede. At omdømet vårt og partiet sitt blir skadelidande. At vi kjem til å måtte møte i stortingssalen dag etter dag og sjå kollegaar, mediefolk og veljarar i augene til perioden er over.

Eg støttar lovforbodet mot at norske borgarar kjøper sex både innan- og utanlands. Eg meiner sexkjøp er problematisk reint etisk og fordi det ofte er knytt til menneskehandel og grov utnytting av enkeltmenneske. Såleis forsvarer eg ikkje Hoksrud på nokon måte for det lovbrotet han har begått. Men stortingsrepresentant er han i to år til, uansett om han har kledd seg naken i Riga eller ikkje.