Kriminelle barn og straff

Stortinget debatterte i dag temaet barn og straff og vedtok ei ny lov om nettopp dette. Det er snakk om framtida til unge menneske som gjennom å ha begått straffbare handlingar kan vera i ferd med å utvikle ein kriminell løpebane som varer i fleire år, kanskje livet ut.

Unge menneske som er over den kriminelle lågalderen, men som ikkje er myndige enno, må følgjast godt opp. Å sitje i fengsel saman med hardbarka vaksne kriminelle er ikkje ei god løysing.

Det er eit skrikande behov for at utsette barn og unge får eit heilhetlig hjelpeapparat rundt seg. Tenesteytarar og hjelpeinstansar skal framover koordinere arbeidet sitt og samhandle betre, og ein skal ha betre oppfølging av den enkelte frå mange kantar.

Vanskelege oppvekstvilkår og dårlege heimar peikar vi gjerne på når det går gale med ungdom, og det er sjølvsagt relevant. Men dette er ikkje forklåringa på alt. Det fritek heller ikkje unge menneske frå ansvar for eigne handlingar at dei har opplevd noko gale i barndommen.

Dette er likevel vesentleg at kunnskap om samanhengen mellom oppvekstvilkår og utviklinga til ungar blir brukt for å kunne førebyggje kriminalitet betre, og for å kunne kan fange opp dei ungane som treng hjelp tidlegare. Og det skal vera med som ein del av bakgrunnen når vi vurderer og iverkset tiltak når nokon har gjort lovbrot.

Opplegget med såkalte stormøte er eit døme på noko eg har tru på i så måte. Der blir fleire viktige aktørar inviterte til å delta og bidra. Den unge gjerningspersonen sjølv må yte ein innsats og forhåpentlegvis bli meir bevisst på kva han har gjort og tenkje over kva han vil med livet sitt vidare.

Alt må setjast inn på å stanse ein kriminell løpebane i starten. Det synest som at eit samla storting i dag vedtok at det er håp for alle. Tverrpolitisk semje om å vera optimistiske er eit godt utgangspunkt. Det er bra at vi somtid kan dele syn på både målsetnader og kva verkemiddel som bør brukast for å nå målet.

Det er viktig for å få eit velfungerende og godt samfunn at alle faktisk skal ha mest mogleg like sjansar til å bli gagns menneske – bidragsytarar til samfunnet. Men ikkje berre det: flest mogleg må få sjansen til å leva gode, innhaldsrike og meiningsfulle liv.

Når vi i tillegg til mange andre tiltak også opprettar eigne ungdomseiningar for dei som har begått alvorlege og/eller gjentatte lovbrot, er det fordi vi erkjenner at somme faktisk treng strengare reaksjonar med sterkt grad av kontroll i ein periode.

Eg nemnte at vi har tru på at det er håp for alle. Slike ungdomseiningar utelukkar ikkje dette håpet. For at dei som blir møtt med denne type straff i beste fall skal kunne klare seg godt resten av livet, er det nødvendig med straff og oppfølging som møter deira handlingar og den trusselen dei for tida kan utgjera for samfunnet. Målet er at ein på det viset forhindrar at ei negativ utvikling får halde fram.

Vi tek med den nye lova vi vedtok i dag eit fornuftig steg vidare, og eg håpar erfaringane med dei nye tiltaka blir gode.

Vist 964 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Håper dine og flertallets intensjoner følges opp i praksis av alle involverte parter. Det vil kunne hjelpe svært mange unge til å ta riktige valg videre i livet.

Jeg synes det er positivt at Senterpartiet er opptatt av å forhindre at unge mennesker unngår den kriminelle løpebane .
Jeg er meget opptatt av barnevern , og jeg vet at fra 1990- 2002 valgte 160 unge å ta sitt eget liv p.g.a de ble tvangstatt fra sin egen familie .
Ersttaningssøknader fra hele landet og til landets kommuner strømmer nå med stadig større fart inn som resultat av ett barnevern som overhodet ikke fungerer .
Institusjonene er bygget opp som fengsel og her blir altsa 12-13 årige barn plassert innenfor gittervindu hvor det vanler avstraffelser som er mishandling .
Hvorfor er det ingen på stortinget som bryr seg om disse ungene . Barnevernet bruker anonyme meldinger som de forøvrig skriver selv for en god del . og er ikke dere som representanter også representanter for disse barn , som barnevernet har kriminalisert :
Når det gjelder langtidsvirkningen hos barnevernsbarn er statistikken nedslående.

3 av 4 barn har mottatt sosialhjelp etter fylte 18 år. Høyere dødelighet. Flere begår selvmord. De savner nære relasjoner også som voksne. 3 av 10 barnevernsbarn klarer seg i voksenlivet, hvilket betyr at 70 % ikke gjør det.

Rapporten for barnevernsbarnas helse fra Norsk Institutt for By og Regionforsking – NIBR – sier at omtrent 150 barn og ca 1000 foreldre tok sine egne liv under såkalt barneverns “omsorg” og overtakelsesregime fra 1990 – 2002.

Det er ganske mange liv tapt som en konsekvens av utøvende inkompetanse, manglende forståelse, evne til empati og respekt for menneskers eksistens, deres behov og kjærlighet og rett til å leve

Fru klinge over 80 % av barna som du bekymrer deg for, blir tvangsplasert i varetekt i diverse fosterhjem og instutisjoner ..med strenge brev og besøksforbud..de blir sågar fradømt det meste av kontakt med sin BIOLOGISKE familie…de kan bli nektet all for for kontakt via nett og tellefon—disse barna er ofte fratatt sin familie i en domstol dere kaller fylkesnemda—denne domstolen er etter menneskerettighetsdomstolen i strassbourg å regne som en ikke “competent court”—denne frighetsberøvelsen er internasjonalt anerkjent som en av de aller værste former for tortur,og det er alvårlige krenkelser av menneskers medfødde rett til frihet og liv…dersom tvang skal ramme et barn,foreligger vesentlig sterkere kriterier,krav til matrielle vilkår og ytterligere omfattende behandling etter menneskerettighetene og barnekonvensjonen..Det betyr at norges hondheving og behandling i fylkesnemda er en straffbar handling—-disse ungdommene du bryr deg slik om,antar jeg uten å vite er tatt under omsorg av barnevernet? er du klar over hvem som er ansvarlig for dette? og dette øker i vårt samfunn…vold og misshandling under off omsorg—her havner de—i rus,kriminalitet,osv….det er en skremmende livsløgn mange bærer på når de går ut fra at barnet blir slik pga de forferdelige foreldrene de har…jeg skal lære deg en ting her i en tidlig kveldstime—det er seperasjonen fra de biologiske foreldrene som skaper dette—dette er det belegg for å påstå-internasjonal forskning vet det—i norge er det taust—jeg var selv et av disse barna"VÆRSTINGENE I NORGE" BLE VI KALT—ja nå var det bare et under at barnevernsinsturtisjonen ble avslørt,da sønnen ..den eneste..gode empatiske bjarne—skulle rømme -ja de stal en bil-fart måtte det være for å komme unna poltiet—DE LENGTET HJEM—til sitt naturlige omsorg og oppvekstmiljø—politiet henter jo disse barna—nårt de rømmer fra instutisjonene—men desverre kjørte bjarne og kompisen roy—i fjellveggen—-roy 16 år henger seg i fengsel—han kjørte fluktbilen—far mistet sin ensete arving til sin bedrift—han trodde på løgnen til barnevernet:gi oss din sønn—så skal vi få han på rett kjøl—bjarne senior -hans far-gikk til media—og ved medias hjelp ble stedet stengt.min mor ble lurt med vibeche slkal få komme til et så fint sted med hester og hunder-hun var redd de statlige autoritetene(den påtatte)—nå er ikke dette bare hendelser som hører fortiden til—det skjer i dag og jeg har snakket med-barn på instutisjoner—det er her den kriminelle løpe bane starter— seperasjonen fra biolohgisk familie er årsaken til at mange loider -og flykter inn i protesten-om de ikke dør underveis—er det ikke sikkert at når de en dag slipper ut—finner sine foreldre i live—dere kan ikke gjøre noe—dere MÅ bare vite at den aller verste tortur et menenske kan utsettes for er å bli skilt fra sin familie—sitt miljø—men å ha dem der er vell ingen som tjener (blod)penger på? vi TRENGER IKKE en sterkere straff—vi trenger sikkerhet på at barna får bli hjemme—-STRAFF av den verste sort er å bli frattatt sin biologiske familie——det er familien som er rehabiliteringen og løsningen for barn og unge—ikke myndighetene!!!

Hei og takk for tilbakemeldingane begge to! Ja, mange unge får absolutt altfor dårleg oppfølging. Når familieforholda ikkje er trygge nok, må storsamfunnet fange opp flest mogleg og gje dei eit tilbod.

Dessverre er det ikkje berre enkelt å følgje opp ungar som har opplevd omsorgssvikt, men det er definitivt verdt innsatsen uansett. Når det gjeld dei omtalte ungdomseiningane for unge som har begått alvorleg kriminalitet, er det interessant å få tilbakemeldingar frå folk som har jobba i barnevernet om at dei meiner det er bra at det finst nokre slike plassar. Ei justiskomiteen tala med i Bergen, sa at dette gir høve til å jobbe ordentleg med desse ungdommane over tid. Og med blandinga av ulike hjelparar – tilsette i kriminalomsorgen, som kan passe på at ungdommane ikkje skadar seg sjølv eller personalet elles, psykologar, barnevernspersonell, lærarar og lege – kan ungdommane få det hjelpa som kanskje gjer dei i stand til å bli lovlydige og leva gode liv.

Annonse